Opp gjennom årene var det Catwalk Fashion show og opptredener med Filippinske celeberties, ofte flydd inn fra Manila.
Artister som Ethel Booba - Roffa Me - Lea Selonga - Derreck Ramsey og mange andre deriblant fra Norge boybandet A1 og Steinar Albrigtsen med Monica Nordli
- En lunefull Cabaret og Showbar med både høy og lav sigarføring, et fristed for mange - eller alle!
Hit kom de fleste som ønsket latterdøren helt åpen!
Mag's Historie
Never slam a door in the Philippines
Det er mange som mener det kan sies mye om restauranten og pub'n Magellands Landing, eller Mag's som folk flest kaldte den.
Stedets storhetstid var i perioden 2007 - 2012.
Her var det mange expats fra hele Cebu City som vandret, og tilreisende. Stedet lå strategiskt fint til, i ytterkant av et shopping mall langs hovedveien til Cebu international airport.
Her vandret amerikanere, canadiere, australiere, engelskmenn og ja, folk fra andre europeiske land, deriblandt en liten bukett nordmenn og noen svensker.
De nordmennene som vanket her, eller klovnereiret som Trond og jeg oss imellom betegnet dem som, kunnet det vært skrevet et helt kapittel om, det var store personligheter og fargerike klovner!
. Aldri før eller siden har jeg brukt så mye penger så galt og bortkastet kan man vel si i ettertid, og aldri før har jeg tapt så mye penger heller.
Magelland’s Landing var også det opprinnelige navnet på Pub-restauranten når jeg kjøpte stedet i Mai 2007.
Beliggende sentralt til på Mactan Island, og ikke langt fra den internationale flyplassen lå den i enden av Marina Shopping Mall.
Stedet var allerede over 10 år gammelt når jeg kjøpte det.
Driftselskapet av baren gav jeg det eminente navnet Kuathealle inc, som på humoristisk norsk vel skulle bli noe slikt som« Kua til alle AS!» Stedet ble raskt omdøpt til Mag's
Trond Haugen
Etter et par års drift hadde Mags fått etablert seg med et hyggelig rykte om å være et bra sted med draft beer og ok mat.
Men underholdning manglet, jeg ville gjerne skape stedet til å bli et "festlig" sted med underholdning og god musikk, det var da Terje hjemme i Norge minte med på Trond fra Cafe Radio før i tiden i Skien, han gikk ledig og I 2010 tilbød jeg min venn fra ungdomsårene Trond om å bli daglig leder for Mag's.
Litt betenkt var han i begynnelsen, var bekymret for mye fysisk arbeid, men fikk klar beskjed at her var det ikke mangel på arbeidskraft, og da var det ikke nei i hans munn, og ikke lenge etter kom Trond fra Norge til Cebu og Filippinene.
Om han ikke kom til en veldrevet pub/restaurant, så kom han i hvertfall til dekket bord. Jeg la til rette et bra sted å bo for ham ikke langt unna pubn og ny bil..
Det som jeg tenkte på i starten og kanskje så på som en utfordring, var hvordan han ville takle den filippinske kulturen, og prøvelsene med de ansatte.
Bekymringene kunne jeg spart meg, Trond taklet dette med glans ganske raskt.
Å du verden for et samarbeid vi etablerte, både Trond og jeg hadde våre egenskaper som gikk veldig godt sammen.
Det første Trond gjorde var å sette opp en sene i lokalets bredde, et stort sort seneteppe ble hengt opp på veggen i bakgrunn, til noen av de faste gjestenes store bekymring, ikke minst fra den lille norske klikken, (klovnereiret) som var livredde for forandringer i sin urbrune pub, hva i helvete er det du legger opp til her nå Finn...
Stort lys og lydanlegg ble satt opp med 10 store TV skjermer rundt om i lokalet. Det ble investert i mye nytt kjøkken og barutstyr, stor restaurant kaffemaskin, og profesjonellt kasse og bestillings apperater.
Vi fikk designlaget Cebus 45 flotteste barstoler, svingbare med armlener og alt i skinn,virkelig så behagelige at folk omtrendt ikke ville gå hjem.
Vi var Ready to go!
Hos oss ble det arrangert Braastad- sjakk turneringer og Cebu sjakk klubb hadde kveldsturneringer hver Tirsdag med bestandig Braastad Cognac eller Viking vodka som premier, en gang i måneden var det også 10 000,- pesos i premier.
Hver Torsdag fikk studenter fra Bigfoot Studios utfolde seg på scenen med musikk og show.(Bigfoot studios ligger på Mactan og er et International Academy of Film and Television, som tilbyr kurs og utdanning innen filmproduksjon, skuespill, og andre mediefag.
Også noen Fashion show ble arrangert med scene og catwalk midt i baren, vi ble attraktive for motebutikkene i Cebu's shopping mall.
Å du verden hva det kostet og å du verden hvor mye moro det ble!
Hva vi ikke hadde tenkt på var, lyd, jeg mener for noen er støy. Vår nærmeste nabo vegg i vegg var en koreansk restaurant, hvor gjestene stort sett ville spise sin middag i fred og ro.
Daglig leder og eier av stedet var en hyggelig koreansk dame som etter hvert ble veldig fortvilt, nudelbollene ristet av bordene til gjestene klokken 9pm, når vi satte igang våre band på senen vår.
Trond ble invitert inn til å prøvesitte et bord med mat på, etterpå kom han til meg å bare lo, latteren satt løst..
Vi hadde også en annen nabo bak samme vegg, en italiensk restaurant, men de var bare begeistret og slo av sitt eget lille musikkanlegg som surret og gikk i bakgrunnen på restauranten, ved noen anledninger kom di faktisk inn til oss med musikkønsker fra sine gjester når de satt å spiste sine pizzaer!
Vi prøvde etter beste evne å utbedre veggen med tykke isolasjonsplater under sceneteppet vårt, noe som hjalp litt, men ikke nok.
Mr.Pelaez som vi leide lokalet av, og som var eier av hele Marina Shopping Mall, var av en eller annen grunn ikke noen favoritt av koreanere og mente vi burde starte opp musikk på scenen 1 time tidligere,... kl 8pm.
Trond kom immidlertid til enighet med vår koreanske nabo, vi skulle ikke begynne på scenen før kl 10pm, til gjengjeld som kompensasjon skulle Trond få spise et gratis måltid der hver dag!
Veldig mye moro ble det på Mag's i noen år!!
På nyåret i 2013 skulle Trond hjem til Norge en rask tur, for å ta en enkel brokk operasjon som Trond selv sa, legene i Norge hadde anbefalt ham om å få utført dette, han regnet med å være tilbake i Cebu etter få uker.
Trond kom aldri tilbake. 21 April 2013 døde Trond i Norge.
Trond Haugen
Det vil for alltid lyse fred over minne etter Trond Haugen.
La det evige lys skinne for ham!
Du er savnet min venn, svært savnet!
1955 - 2013
Magelland,s Landing ble egentlig kjøpt og overtatt av meg ved en ren tilfeldighet. Eieren Mr. Jun Pelaez, viste godt hvem jeg var, de fleste hadde jo fått med seg at jeg var mannen som hadde bygget opp fabrikken British Armour Inc langs National higway inn til MEPZA industriområde.
Jeg besøkte ofte pub'n etter arbeidstid for å ta en øl sammen med gode kompiser.
Vi kara kjedet oss skjeldent, vi fant på mye moro oss imellom, for å ha det litt gøy. Noen erstatningskrav ble det av og til med abligøyene vi "barnslige" gutta fant på.
Som regel så ble det meg som måtte betale da de andre mente de var blakke.
Før jeg overtok så var jo stedet svært så fredfullt for det var jo ingen kunder der, og det gikk jo bare nedover med stedet.
Alle viste at stedet var "vanstyrt" og drevet uten en daglig leder, og det i mange år, til det var Mr Pelaez alt for gnien.
Jeg og min gode britiske kammerat James, ofte også med et par canadiere pleide å sitte helt alene i pub'n.
Så en dag kom Mr. Pelaez bort til meg, jeg og James satt alene i baren, og han spurte om jeg var interessert i å overta stedet. Så slipper dere jo flere av disse erstatningene sa han med et flir.
Han hadde vurdert å stenge stedet, men ønsket heller at det ble videreført da senteret trengte en pub som han uttrykte seg.
Han hadde fått interesse fra Starbucks om å omdanne stedet til en coffeeshop, vi gutta fikk nesten «panikk» kanskje kunne vi miste fristedet vårt, med det gode kalde San Miguel draft beer.
I ettertid innså vi at det var en bløff fra Mr. Pelaez. Starbucks bygde sitt eget bygg lengre opp i gaten mot flyplassen.
Allerede dagen derpå entret jeg Mr. Pelaez sitt kontor og vi ble enige om en pris på 3,8 mil pesos (ca Nok 600 000,- ) dette var for driftsrettigheter og alt innventar og utstyr.
Pelaez var forøvrig eieren av hele Marina shopping mall, hvor Mag's lå.
Han var også en lokal politiker, og den personen som en gang bygde opp det velkjente Coral Point Resort, et vakkert sted på nordenden av Mactan Punta Engano.
Med andre ord Mr. Pelaez var en innflytelsesrik person, som jeg bare så fordeler å bli bedre kjent med.
Vi pansret hans nye Ford Everest "free of charge". Han skulle bli "My Padrinos" og verdien på pansringen var 1,8m pesos (ca 300 000,- kroner)
Han hadde allerede tilbudt meg en nydelig leilighet i enden av Coral Point, men han skulle den gang ha 25 millioner pesos. (ca 3,5m Nok)
Det var jo penger jeg ikke hadde der og da men Mr.Pelaez sa at her finner vi en løsning.
Lite viste jeg da hvor forferdelig feil jeg gjorde ved å involvere meg med Mr. Pelaez.
Hele shopping senteret hadde godt å vell 90 butikker/utleieenheter, men Pub/ restauranten Magelland's Landing og Cafe de France ble drevet av Mr. Pelaez's sitt eget driftselskap.
Skurken av Mactan
Han blir av mange betegnet som den største skurken på Mactan Island, han har prøvd å vinne valget som mayor på øya ved flere valg uten å lykkes -
Mr.Pelaez har selv uttalt til avisen The Freeman i Cebu...
Jeg er den verste fiende av folk som ikke gjør det rette for meg.
Magellans Wine &
Liqueur Inc.
I 2009 startet jeg opp med brennevin import
det ble svinn allerede i den første forsendelse fra Arcus i Norge
2 20ft containere forsynte toll etaten seg grådig av Braastad Cognac
DJ
Poppie Charlie
Mag's musikkvert i perioder var sjarmøren og jentefuten Poppie Charlie fra San Diego California
Ethel Booba
Fritz "von" Bogen
Fritz Bogen var en av Mag's faste inventar gjennom en årrekke, en svært spesiell og særegen mann som mange av oss satte stor pris på, og av andre mindre likt.
Første gang jeg traff Fritz var i July 1999, jeg hadde akkurat fått meg en leilighet
Under Manny Paquio's mange boksekamper direktesendt som regel fra Las Vegas, ja da var det bestandig tjukka fullt med folk på Mag's. Med 150 personer inne så ble det trangt. På Mag's var det 8 store TV skjermer på vegger og i tak og kunne derfor også sees ute.
På utsiden var det mange ganger flere folk, ja faktisk mer enn 1000, og en gang et slikt kaos at National Highway i nordgående løp ble blokkert! Da sa Highway Police Stopp!
Mags famous Food Meny
På sene fredagskvelder kunne det hende at kjøkkenet vartet opp med –
Black-Burger
"Delicious"
Til noen kunders fortvilelse
Finn's Lounge
Internet & Bar
Også en dyrkjøpt erfaring
Internetcafe og drosjeeier.
I 1999 bestemte jeg meg for å ta et skritt inn i forretningsverdenen i Cebu City, og åpnet en internettkafé på Gorordo Avenue.
For å spice opp eventyret, kjøpte jeg også tre Daewoo hoteldrosjer som jeg leide ut til sjåfører, som kun skulle betale meg en fast leie.
Min gode filippinske venn Danny, også kjent som Danny Boy, fikk ansvaret for å drive både internettkafeen og bilene.
Alt dette skjedde før jeg flyttet til Filippinene, så all kommunikasjon var gjennom telefon og e-post.
Men, makan til fiasko!
Datamaskiner ble stjålet, printere demontert og deler forsvant som dugg for solen.
Det lille vi hadde av kjøkkenutstyr, glass, kniver og gafler, ja, det også ble borte. Bilene ble ramponert til de var nærmest verdiløse. Jeg blåste omtrent 450 000 norske kroner på dette røret – en skikkelig dyr lærepenge.
Men som man sier, det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Det viste seg å være en verdifull lærepenge i å forstå hvordan den filippinske kulturen fungerer.
Deres evne til å sikre seg penger og verdier er intet mindre enn imponerende (og noen ganger frustrerende).
Jeg lærte raskt at å drive forretninger med en filippiner kan være en utfordring, på grunn av våre store etiske forskjeller.
Filippinernes sosiale sikkerhetsnett fra myndighetene er nesten ikke-eksisterende, så de bygger sine egne nettverk gjennom hele livet.
Og la meg si, utlendinger er spesielt populære å ha i sitt nettverk, mest på grunn av muligheten for tilgang til penger og verdier.
Når man kommer under huden på den filippinske kulturen etter en viss tid og mange dyre tabber, forstår man hvorfor de legger så mye innsats i å bygge disse sosiale nettverkene.
De sikrer ikke bare seg selv, men også hele deres familie, ofte 10-15 personer, og gjerne enda flere i den utvidede familiekretsen.
Så, selv om jeg tapte penger, ga jeg mange familier litt ekstra smør på brødet i en periode.
En kostbar, men verdifull erfaring i Filippinenes verden av business og kultur!
