Filippinene
Smilet og kontrastenes Land
The Philippines
Helt siden jeg kom til Filippinene første gang i 1996 har jeg vært fasinert av dette utrolige tropiske øyriket!
Kontrastfulle refleksjoner!
De er "Utang na Loob" som vel blandt annet menes at de har en intern takknemlighetsgjeld til familien, det eldste barnet vil vanligvis fungere som forsørger hvis de er fast ansatt og har en jobb, eller har en inntektskilde.
Jeg har alltid syntes det var fascinerende å lære om filippinske tradisjoner og kultur. Å virkelig komme "under huden" på filippinere, lære dem å kjenne, og forstå deres væremåte tok meg 2-3 år.
Man må langt på vei menge seg med dem, være involvert i deres sosiale liv og daglige gjøremål, og gjerne gjøre forretninger med dem.
Det krever en helhetlig engasjement for å forstå dem, uten å bare plassere dem på en skala slik ofte turister pleier å gjøre.
Mitt vitnemål i dag er at de aller fleste filippinere er svært vennlige og hyggelige, smilende mennesker. De har en ting til felles: en evigvarende kamp for tilværelsen.
Det sosiale nettverket fra myndighetene om noe skulle skje dem, eller når de blir eldre, er nesten helt fraværende.
For et filippinsk ektepar er tanken på å ikke ha mange barn, som med tiden kan hjelpe til med familien, nærmest utenkelig.
De ble alltid overrasket når jeg måtte bekrefte at jeg ikke hadde barn selv. Med et glimt i øyet sa jeg alltid.... Jeg har jo dere!
Og det utløste alltid latter!
Kirkegårder og gravplasser med alle sine stabler av krypter har også en fascinerende kultur og unike ritualer.
Å forstå filippinernes måte å håndtere sine døde på kan være en komplisert tankebarriere for mange av oss.
Gjennom årene har jeg besøkt mange gravplasser rundt omkring på Filippinene, og det er absolutt like fascinerende hver gang. I et annet kapittel har jeg skrevet om den store gravplassen Cementerio del Norte i Manila, med alle sine gravbeboere.
Det er virkelig en opplevelse som må sees for å tro!
All Saints Day – det er som en stor familiegjenforening for filippinske familier. Millioner av filippinere strømmer til kirkegårder over hele landet for å besøke sine avdøde kjære. Å vise respekt for de som har "reist" før dem er en viktig del av filippinsk tradisjon og kultur.
Det er vanlig å se familier som sitter og snakker med sine døde, selv om de vet at de ikke får svar. Og her kommer det spesielle for oss:
De spiser gjerne et måltid sammen, sin middag foran gravsteinen eller oppå krypten. Det er ikke bare en gravplass, det er et piknikområde med et uvanlig selskap!
Vi utlendinger som har tilbrakt en betydelig tid på Filippinene og gjerne bodd her over år og turnert rundt i øyriket, vet at filippinere er en stolt og glad gjeng som verdsetter virkelig det de har, og det kan ofte være bemerkelsesverdig.
Og ikke minst, eller skal jeg si sannsynligvis, de mest glade og optimistiske menneskene på denne planeten.
90 % eller flere av filippinerne som jeg har møtt er flotte mennesker som smiler til livet!
Mange av dem har ikke mye, så selv om de absolutt ikke har råd til å gi deg noe som helst, vil de gjøre alt de kan for deg.
De er blant de vennligste menneskene jeg vet om, mange er sjenerte for å ikke snakke engelsk godt, selv om jeg sjelden har problemer med å forstå dem, og de snakker absolutt engelsk bedre enn jeg snakker tagalog eller cebuano.
Filippinere liker fortsatt Amerika, og den amerikanske innflytelsen er fremdeles fremtredende, selv etter snart 80 år med å være fri fra amerikanerne elsker de fortsatt den amerikanske livsstilen.
Mange mener også at Filippinens kolonihistorie under spansk og amerikansk styre, også har påvirket en kompleks holdning til utlendinger, som noen filippinere blander med beundring og harme.
De er virkelig knyttet til familiene sine, og familie betyr ikke bare foreldre og søsken for dem, det er deres søskenbarn, onkler og tanter - det er alle.
Det er også verdt å merke seg at det synes som filippinere ikke har noen erkefiender, verken i sport eller har kulturelle intriger med utlendinger, kanskje utenom de som var koloniherrer her før i tiden.
Med mitt kjennskap til Filippinene føler jeg ikke noe inngrodd form for overfladiskhet eller jantementalitet, men skavankfrie er de vel heller ikke.
Den jevne filippiner elsker jo det impulsive dramaet – å, du verden! Om den kvinnelige delen av befolkningen har et medfødt talent for å være dramaqueen, eller om det er en kulturell tradisjon, er jeg fortsatt usikker på.
Jeg har utallige erfaringer med mine sekretærer og ansatte på kontoret, som har grått sine krokodilletårer over årsaker som ingen andre forsto.
Men etter en kort halvtime var dramaet alltid et tilbakelagt kapittel, og ingen visste hva som egentlig hadde skjedd!
Uansett, folket - de er genuint hyggelige, og det er alltid artig å dra på turer rundt i det tropiske øyriket, som omtrent er på størrelse med Norge målt i landmasse men delt opp i mer enn 7000 øyer.
Øyene varierer mye i størrelse og befolkning, fra store øyer med millioner av innbyggere til små ubebodde holmer.
Øyene på Filippinene er gruppert i tre hovedgeografiske regioner som består av Luzon helt nord som er den største og mest folkerike øyen, som også inkluderer hovedstaden Manila.
Visayas regionen med Cebu, ligger i midten av det langstrakte landet, med en gruppe mellomstore øyer som blandt annet er kjent for sine utrolige tropiske strender og turisme.
Mindanao er den sørligste regionen og har den nest største øyen på Filippinene,og har en betydelig muslimsk befolkning og kjent for sine kontrastfulle kulturer og naturressurser.
Jeg har fått mange bekjente og venner fra alle regioner, selv om Visayas med Cebu og Mactan Island var min faste lokasjon.
Uansett hvilken del av verden man kommer fra, vil du finne klimaet og temperaturene relativt mer behagelig på Filippinene, skjeldent for varmt, aldri for kaldt, og med hyppige regndusjer nå og da.
Filippinere har generelt store hjerter og er svært gjestfrie, dessuten lever de i nuet. De sørger for at de trives i dag.
Deres gjestfrihet og brede smil smitter ofte og stemningen blir god!
Mange filippinere pleier ofte å si om seg selv at de kanskje er hyklere, vi kjenner selvsagt til de ti bud som kirken alltid minner oss om, men vi bryter alltid reglene, og at vi er hyggelige mot utlendinger og ikke mot vårt eget folk.
Jeg kan egentlig ikke bekrefte det, men alt jeg kan definitivt garantere er deres generøsitet og vennlighet.
Pasalubong, på filippinsk betyr "pasalubong" en gave eller en suvenir du bringer med deg hvis du har vært på reise eller kommer fra ditt hjemland.
Det er en vanlig skikk i Filippinene å bringe med seg pasalubong til nære bekjente og venner som en gest av omtanke og respekt, eller deling av reiseopplevelsen.
Gavene kan være alt fra lokale delikatesser som feks sjokolade, noe jeg nesten bestandig tok med, eller noe enkelt håndverk, eller noe annet krimskrams fra stedet du hadde vært.
Med bedriften British Armour Inc ble det mye reising til mange av verdens hjørner, med andre ord, jeg ble på en måte en slags ekspat-entreprenør av en nordmann som også omfavnet det og slo seg ned og drev et selskap i en tropisk høyborg av korrupsjon, søksmål og kontroverser med bestikkelser og alle trusler som fulgte.
Foruten en stressful eksportbedrift ble det også erfaringer med Bar/restaurant, internettcafe, taxieier og vin/brennevinimport, tja, det har blitt store og små prøvelser som har gitt mye glede, fustrasjon, og ikke minst, en vid og utstrakt erfaring med det tropiske øyriket!
Bedriften ble den største norskeide arbeidsgiverbedriften på Filippinene, og fikk anerkjennelse fra norsk UD ved utenriksminister Børge Brende.
Bedriften ble også utvalgt til samlingspunkt for norske statsborgere i Visayas regionen, om det skulle oppstå kriser eller naturkatastrofer.
Selv ble jeg også valgt inn i PNBC (Philippine Norway Business Counsil) ved den norske ambassaden i Manila, hvor jeg satt i styret i 3 år.
Å oppleve barns lidelser så nært i squatter områdene, var så utrolig fjernt fra den norske virkeligheten. Det endte også opp med opprettelsen av en humanitær organisasjon og et barnehjem, akkompagnert av rettssaker med sosialarbeidere og krangel med lokalt barnevern.
Ja, opplevelsene var mange og betydningsfulle, og den inneholder mange sterke historier med fortvilelser, og med barn som ga både stor glede og død.
Gjennom årene med opphold i dette landet har jeg lurt på hva som gjør filippinere til det de er, spesiellt med tanke på deres gjestfrihet, etter hvert fikk jeg inntrykk av at kanskje hvite utlendinger betyr vakker og rik for de uvitende filippinerne.
Hver gang jeg ser på kartet kommer jeg til den samme konklusjonen: De har jo ingen naboer å sammenligne seg med eller som grenser til sitt landområde, og dermed opplever de minimal ytre påvirkning og de fokuserer på sine egne saker, og nyheter fra utlandet er ikke av vesentlig bekymring.
Men en annen ting, på grunn av sin sentrale beliggenhet i Stillehavet er Filippinene spesielt utsatt for naturkatastrofer som tropiske tyfooner, jordskjelv, flom med landskred og vulkanutbrudd.
En Bajau (sjøsigøynere) familie sør i Mindenao nær øya Bongao i Sulu havet, som jeg besøkte sammen med den amerikanske humanitære organisasjonen Smile Train.
Jeg ble så fascinert av dem og deres utrolige simple liv, og de sa det så treffende.
- Vi pleier å takle alle problemer, vi er fattige og vi er født og oppvokst i en slitsomt tilværelse, vi er vant til å håndtere alle kampene i livet-
Sea gypsies
Å bo på Filippinene over lengre tid føles som en timeout fra det livet man var vant til, kanskje jeg til å begynne med også ble kultursjokkert eller tidsforskyvd tilbake til fortiden.
I Norge, med den vestlige standarden, bestrebelsene og det veldige egosentriske levesettet, enten det gjelder boligforhold, klær, bil eller sosial rangering, svinner dette hen og forsvinner gradvis. Etter en tid oppleves det behagelig og faktisk ganske befriende.
Etter hvert som tiden går, og man blir mer kjent med lokalbefolkningens levesett og forståelse, øker empatien betydelig, og
Ingen bedrift på det store MEPZA industriområde betalte bedre lønninger og bonuser i Cebu enn oss. I 2007 vant bedriften vår en teknologi- og honnørpris for årets bedrift, høytidelig overlevert på rådhuset av guvernøren i Cebu Gwendolyn Garcia, og jeg ble plutselig en lokal "kjendis"
Jeg lærte meg tidlig normalisering av filippinsk tid, og tilsynelatende føles det som om alt på
Filippinene skjer sent eller er forsinket.
Filippinere er stort sett vant til å ikke holde seg til rett tid, eller å ikke forplikte seg til det de sier
og de fleste ler av det hver gang de kommer for sent til sammenkomster.
Jeg fikk følelsen av at de synes det er morsomt, men egentlig så skiller dette dem fra
de fleste andre nasjonaliteter.
Når du avtaler et tidspunkt for å møte en filippiner, har vi begrepet "filippinsk tid"
som betyr at du setter møtetiden en time eller to i forveien hvis du ikke ønsker å vente lenge.
Alle bare chiller av som om ingenting er galt eller haster.
En annen praktisk detalj som også har fascinert meg som utlending i dette landet, er at du kan forvente å bli belastet mer for mange ting når det er åpenbart at du er en utlending, i det minste inntil du får vite hva som er de riktige eller de rimelige prisene som lokalbefolkningen betaler.
Det kan være seg offentlige tjenester, trafikkforseelser, avgifter eller gebyrer, jeg har alltid "irritert" meg over dette, men man lærer seg etter hvert å forhandle med et smil, og du kan kanskje oppføre deg sjokkert og si: Ohh my God, it's too much.
De vil ofte kommentere og svare tilbake: What's your target sir? og hvis du kan holde maska og bare smile, vil ofte mye være gjort og penger spart, men husk Filippinere er "verdensmestere i å sette seg på bakbeina"
Alltid husk, utlendinger er vanligvis målrettet for plutselige prisøkninger, med mindre du er i et kjøpesenter eller en restaurant med faste priser på menyen.
Når du er i et stort kjøpesenter som SM, er selgerne vennlige, men slettes ikke spesielt nyttige og jeg er ikke sikker på om det er evigvarende problem de har i forsyningskjeden eller om dette bare er en kulturell tendens, men 90 % av svarene jeg har fått fra selgere er "Out of stock, sir." eller "let me see if we have your size in stock"...og borte blir de for godt...
Det er utrolig hvor tolmodige den generelle filippiner er, i varehandelen gjelder ikke ordtaket "kunden har alltid rett" nei her er..kunden har så absolutt ALDRI rett..
I de store department store for klær eller dagligvare kan det være 20 betalingskasser på rad, 4 er betjent og 30 meter kø!
I det tropiske øyriket eksisterer det en form for kompleksitet mellom moderne lovverk og den udisiplinerte holdningen til mange Filippinere. Til tross for lover og regler, er det svært mange filippinere som foretrekker å bryte dem, og det er ikke uvanlig å se en slags samstemt motstand mot å følge myndighetenes retningslinjer. Det er som om de finner en slags fornøyelse i å utfordre og motarbeide det etablerte lovverket.
Mangelen på en korrupsjonsfri politistyrke og rettshåndhevere er som drivstoff på bålet, som nærer denne kulturelle motviljen mot å følge lovene. Dette skaper en spiral av udisiplinerte handlinger og kaotiske situasjoner som ofte definerer hverdagen i landet, noe jeg selv til de grader har fått erfare ved en rekke anledninger.
Det er som om lovene er der, men uten en effektiv håndheving, er de som tomme ord på papiret.
For en utenforstående kan dette virke som en tåkete labyrint av motstridende krefter, hvor det moderne samfunnet stadig bryter sammen i møte med den udisiplinerte ånden til folket.
Det er en dynamisk og utfordrende virkelighet som definerer Filippinene, og det er denne spenningen mellom lovene og folket som gir landet sin unike sjel og karakter, og når vi utlendinger diskuterte dette emne over en øl var ofte konklusjonen: ...
"Er det noe som er riktig i dette landet, så må det jo kanskje være alt som er galt" derfor, - å tenke logisk er ikke alltid det beste kortet du trekker på Filippinene -
Den mørke siden av Filippinene.
De ofte romantiserte Filippinene, kjent for sine hvite sandstrender, frodige tropiske skoger og folksomme festivaler, skjuler også en mørkere side preget av sosiale problemer og ulikheter med fattigdom, og en offentlig korrupsjonen som er betydelig.
Som et av de tettest befolkede landene i Asia, med omtrent 220 mennesker per kvadratkilometer, er Filippinene mer overfylt enn både India og Bangladesh. Denne overbefolkningen har ført til alvorlige urbane problemer, inkludert spredning av slumområder og uformelle squatters bosettinger, særlig i byer som Manila og Cebu.
Landets geografiske lokasjon i den vestlige delen av Stillehavet gjør det svært utsatt for voldsomme stormer og jordskjelv.
Filippinene ligger langs "Ring of Fire," en region i Stillehavet kjent for sin høye seismiske aktivitet.
Dette gjør at landet er spesielt utsatt for jordskjelv.
Det er vanlig med mange små skjelv hver dag, mens større, mer betydelige skjelv kan oppstå flere ganger i løpet av året over hele regionen, og mange kan forårsake betydelig ødeleggelser og tap av liv.
Også voldsomme tyfoner er Filippinene kjent for, med et gjennomsnitt på 20 tyfoner hvert år, som forårsaker omfattende ødeleggelser og fordrivelse.
Jeg har selv fått oppleve både store jordskjelv med hundrevis av omkommende, og ikke minst den store tropiske tyfonen "Haiyan", lokalt kjent som "Yolanda".
Haiyan var en av de kraftigste tyfonene som noensinne er registrert på jorden, og den rammet Visayas-regionen og den nordlige delen av Cebu provinsen den 8. november 2013.
Haiyan hadde vedvarende vindhastigheter på omtrent 315 km/t og vindkast opp til 380 km/t da den traff Visaya.
Det estimeres at mer enn 10,000 mennesker mistet livet den dagen.
I skyggen av turismen og økonomisk vekst ligger også en dyster virkelighet av menneskehandel, noe som plasserer Filippinene høyt på listen globalt når det gjelder antall mennesker fanget i moderne slaveri.
Stort sett åpene grenselinjer rundt de tropiske øyene og svak lovhåndhevelse har gjort landet til et senter for menneskehandel, hvor mange ofre blir tvunget til prostitusjon, barnearbeid med kidnapping og medfølgende organhøsting fra barn med Kina som "hovedmarked".
Utdanningssystemet er også alvorlig mangelfullt, med en betydelig forskjell i tilgang
til kvalitetsutdanning mellom de rike og de fattige.
Dette har resultert i en analfabetisme på 30% blant filippinere i alderen 15-24 år, noe som viderefører fattigdomssyklusen.
Med over 70% av befolkningen som lever på mindre enn 5 dollar om dagen, er fattigdom
en hard realitet for mange, og familier sliter med å finne nok mat hver dag.
Å sette fattigdomsproblemene på Filippinene i perspektiv er ikke enkelt, først og fremst på grunn av de enorme kontrastene og de forskjellige formene for fattigdom man ser i dette landet.
Den kalde og harde sannheten er at fattigdom er en del av hverdagen for millioner av mennesker her; de sliter med å sette mat på bordet og sende barna sine til skolen.
(teknisk kilde:usgs.gov)
I kjølvannet av fattigdommen ser man også en økende kriminalitet, spesielt i de store byene. Myndighetene har i lengre tid erklært krig mot narkotikakartellene, noe som har resultert i brutale drap og henrettelser, også utført av myndighetene selv.
Gjennom alle mine år på Filippinene har jeg hørt styringsmaktenes løfter om å adressere inntektsulikheten, stort sett har det aldri blitt innfridd, noe som har etterlatt mange innbyggere desillusjonerte og frustrerte, og ca 10% av filippinske arbeidstagere søker seg arbeid utenlands med troen på en bedre fremtid.
I dag er det mulig jeg har et kjærlighet / hat forhold til Filippinene. Når jeg er borte så lenge, begynner jeg å savne menneskene,maten, øyene og strendene, som trolig er blandt de mest fantastiske og vakreste i verden.
Jeg har vært på flere strender i Sørøst-Asia, China, Australia, Europa, Midtøsten, Sør Amerika og California, men ingenting slår de hvite tropiske sandstrendene på Filippinene, som for eksempel på Boracay med the white beach.
Boracay en øy jeg besøkte første gang i 1996, før den virkelig store turist tilstrømningen begynte, og siden har jeg vært der mange ganger.
Øya har brede kystlinjer, utolige solnedganger og for ikke snakke om et underholdende natteliv.
Boracay er bare ett sted av berømte strender, enda mer tropisk og eksotisk er for mange Palawan med Puerto Princesa, eller Coron, El Nido, Panglao, Bohol, Siargao, osv. Listen fortsetter og er veldig lang...
Mactan Island
Her på Mactan Island var mitt tropiske hjem i mange år, øya ligger sørøst i Cebu-regionen med tre broer over Mactan Channel til Cebu City, som er den eldste byen på Filippinene, og et knutepunkt for handel og vandel.
Her finner man mange av Filippinenes mest luksuriøse beach hoteller og restauranter, kjøpesentere og store industriområder, og her bygde jeg min industribedrift, på en tidligere grisefarm tilhørende Philippine Export Processing Zone Authority (Peza)
En kontrastful og egentlig fasinerende flat øy, med kort vei til flotte sandstrender og gode dykkesteder utenfor de nærliggende mindre øyene.
Mactan Island er også et sted rikt på historie. Det var på denne øya at det historiske slaget ved Mactan fant sted i 1521, og var det første møtet mellom innfødte filippinere og europeere.
Her møtte oppdageren Ferdinand Magellan sin skjebne ved hendene til Lapu-Lapu, øyas mest kjente høvding og hersker.
I dag er dette området kjent som byen på øya, Lapu-Lapu City, til ære for en av Filippinens tidligste helter, Lapu-lapu.
Mactan Island er tilknyttet Cebu City med to broer, og et gedigent brosystem som går over hele Mactan Channel fra Cordova til SM Seaside i Cebu sør.
Her på øya er også Mactan-Cebu International Airport lokalisert som landets nest travleste flyplass, noe som også gjør det til et svært tilgjengelig reisemål for utenlandske besøkende.
Shangri-La Resort Mactan
Bluewater Maribago Mactan
Reef Island Mactan Resort
Olango Island
Olango Island er en gruppe små øyer som ligger øst for Mactan Island og er en del av Cebu-provinsen. De består av hovedøya Olango og 6 andre småøyer: Sulpa, Gilutongan, Nalusuan, Caohagan, Pangan-an og Camungi.
Den enkleste måten å komme seg over til Olango, er fra fergebryggen som også er det de fleste innbyggere bruker, bryggen er ved siden av Movenpick Resort (tidligere Hilton Hotel) hvor jeg bodde i 6 år i 10 etg med utsikt direkte til Olango Island. Øya ligger bare 15 minutter med bangkabåt fra Mactan.
Olango Island var den første øya på Filippinene jeg ble kjent med, og der jeg utførte mitt første humanitære prosjekt i 1999.
En dag dro jeg til øya for å utforske den nærmere, og leide en motorisert tricycle med en lokal sjåfør som guide.
Jeg ble umiddelbart fascinert av øya og de mange smilende innbyggerne.
Guiden tok meg til den lille barneskolen på øya, som hadde omtrent 100 elever. Der ble jeg vist rundt og la merke til at store deler av taket manglet.
Jeg snakket med de vennlige lærerne og spurte hva de gjorde når det regnet. De fortalte meg oppgitt at de ofte måtte avbryte undervisningen, noe som var veldig problematisk for barna.
Jeg spurte om jeg kunne hjelpe til, og selv om de var skeptiske, ble de overrasket da jeg noen dager senere sendte en liten lekter fra Mactan med byggematerialer. Snart fikk barna et ordentlig tak over hodet!
Skoleprosjektet mitt ble populært blandt folk, og senere fikk jeg også greie på at en av mødrene på øya hadde døpt sin nyfødte sønn....Finn
Siden den gang har jeg besøkt skolen mange ganger gjennom årene, og hvert besøk har vært en påminnelse om hvor viktig det kan være å bry seg og bidra til små lokalsamfunns velferd.
I hele dette området er jeg godt kjent, min egen "bakgård" kan man si, eller rettere sagt, min skjærgård.
Utallige båtturer ble lagt til dette området opp igjennom årene, dagsturer eller ettermiddag var vanlig med sjømat på Gloria's flytende restaurant, eller grilling ombord i bankabåten, nedkjølt tropiske frukter med verdens beste mango, og ofte øl og vin til det randt over.
Bading og dykking som om du var i et akvarium gjorde disse turene helt utrolige og kan nesten ikke beskrives, må oppleves!
Alle disse øyene er delt under jurisdiksjonen til byen Lapu-Lapu og Cordova kommune på Mactan.
Olango er den største og mest populære øya og er en del av byen Lapu-Lapu. Det er kjent for sitt dyrelivsreservat. Hele området er også erklært som et våtmarksområde.
Cao-oy er et område rett utenfor Olango, stedet har flere flytende restauranter. Egentlig er de ikke flytende men hviler på trestylter. Gloria restauranten var et vanlig stoppested for oss til sen lunch når vi var på øy-hopping rundt Mactan.
Disse restaurantene tilbyr fersk sjømat. Systemet er enkelt. Du velger hovedingrediensen fra en rekke ferske fangster som ligger i store nett og kummer under gulvet. Her finner du forskjellige sorter reker, krabber, hummer, fisk og en hel masse andre skalldyr. Deretter forteller du kokken hvordan du vil ha dem tilberedt - grillet, stekt, dampet, kokt, hva som helst. Du kan til og med komme med forespørsler, og de vil gjøre det på din måte.
Så kan du slappe av og vente på at rettene skal serveres, eller du kan ta deg et bad mens du venter. Øl og vin i relativt store mengder blir ofte en gjenganger mens det er musikk fra gitartrubadurer og dans fra betjeningen.
Gloria's restaurant var bestandig en vinner når jeg hadde gjester, og de fleste lar humla suse når det er dags for å kaste loss ved solnedgang og sette nesa mot fastlandet!
Caohagan Island
Bantayan Island
Cebu Hill farmland
Opp i fjellene kan man oppleve tropisk skog og Buhisan Watershed Forest er bare noen få kilometer vest for Cebu City, dette reservatet dekker en stor del av Buhisan-dammen og er en av de primære kildene til ferskvann for byen.
I fjellene og de tropiske skogene innenfor er det store ubebodde områder, og her finnes også mange bønder som dyrker en rekke ulike grønnsaker i det subtropiske klimaet.
På grunn av det kjøligere klimaet i høyden er det blandt annet vanlig å dyrke mange forskjellige kålsorter og frukt som mango, bananer, sitrusfrukter, mais og kaffe.
Noen områder i fjellene nord for metro Cebu er også kjent for blomsterdyrking, som feks blomsterfarmen Sirao Flower Farm eller "Little Amsterdam" som den blir kalt, her dyrkes blomster og eksotiske planter for salg i lokale markeder og til eksport.
Jeg syntes det alltid var fasinerende og spennende å dra på oppdagelsesturer innover i disse tropiske fjellene og hvis været var stabilt ble det mange søndagsturer opp gjennom årene med vann og nistepakke , hvor vi bestandig returnerte med altfor mye grønnsaker,blomster/planter og frukt i bilen etter å ha handlet med de vennlige bøndene.
Her oppe i høyden som på mange andre filippinske øyer, finnes det et bredt utvalg av fascinerende øgler og reptiler som feks varaner (monitorøgler). Ja, varaner kan bli ganske store, og de inkluderer noen av de største øglene i verden, men de aller fleste man ser her er ca 1- 1,5 meter. Når man vandrer rundt så går man litt på "anka" tenk om man møter på et monster, dette gjør jo turopplevelsen enda mer spennende!
Cebu har mange steder som gir en eksotisk og tropisk opplevelse, både på hovedøya og i de omkringliggende øyene, men alt er ikke bare fryd og gammen i disse fjellene, været kan være svært variabelt, inkludert regntid som ofte fører til store leire og jordskred i de stupbratte og smale dalpartiene.
Jeg har selv fått oppleve å sitte værfast høyt oppe i de tropiske dalene under forykende uvær, tropiske typhooner kan komme utrolig raskt og føre med seg utrolig mengder med regn, hele gårder og veier blir ofte brutalt rammet av jordskred
En tradisjonell filippinsk okse kalles Carabao. Carabaoen er en type vannbøffel og er et ikonisk dyr på Filippinene.
Den blir benyttet i jordbruket, hvor den brukes til pløying av risåkrene og som trekkdyr.
Carabaoen er også kjent for sin styrke, utholdenhet, og evne til å arbeide i de våte og gjørmete risfeltene.
Carabao
_edited.jpg)
Bananer i lange baner
Her dyrkes det
Familie karaoke på bananfarmen.
Arbeidstilsynet hadde sikkert satt foten ned, hadde de sett risikoen til disse gutta utsetter seg for når de dagen lang klatrer opp og balanserer etter kokosnøtter, 10-15 meter over bakken. Ulykker skjer fra tid til annen fikk jeg også vite.
.webp)
Mt. Manunggal ligger i Balamban sør for Cebu City, dette fjellet har skogkledde stier og er kjent som stedet for flystyrten som drepte den filippinske presidenten Ramon Magsaysay i 1957.
Bohol
Untold Stories
Bohol
Chocolate Hills
Tarsier er utvilsomt den minste primaten eller apen i verden som mange sier, og en truet art som bare finnes i Bohol. Det er også en turistattraksjon, men du bør være spesielt forsiktig når du har å gjøre med disse bittesmå og rare skapningene, de lar seg lett skremme.
I Canapnapan, en barangay i Corella, i den filippinske Tarsier Sanctuary, kan tarsier med tallerkenøyne sees i naturen
Boracay Island
Palawan El Nido -Coron
En av de mest eksotiske og pittoreske stedene jeg noensinne har sett er utvilsomt den store øya Palawan og alle småøyene som er den vestligste provinsen på Filippinene, og ligger ut mot Sør-Kinahavet.
Palawan regionen har mest konsentrasjon av øyer på Filippinene med hele 1780 øyer og er den mest tynt befolkede i landet.
Hovedøya Palawan er omtrent 425 kilometer lang og varierer i bredde fra 8,5 til 40 kilometer. Den totale landarealet for provinsen er omtrent 14,650 kvadratkilometer, noe som gjør Palawan til den største provinsen i Filippinene når det gjelder landareal. Øya er kjent for sin uberørte natur, fantastiske strender og rike marine liv.
Første gang jeg besøkte Palawan i 1999, hadde jeg hørt så mye om de fantastiske strendene og det krystallklare vannet – og det skuffet ikke!
En av de første stedene jeg besøkte var El Nido, som ligger på den nordlige delen av hovedøya Palawan, kjent for sin spektakulære natur og er ofte regnet som et av de mest pittoreske stedene i verden.
De små øyene nord på Palawan overgikk alle forventninger fra de myke, hvite sandstrendene som lå i laguner ved de stupbratte små øyene, til den tette frodige jungelen .
Det finnes mange skjulte laguner og bortgjemte strender i området, som Small Lagoon, Big Lagoon, og Secret Lagoon.
Taong Putik -
Folkets Gjørmefestival
Taong Putik-festivalen, eller kanskje mer kjent som The Mud People Festival, er en årlig feiring som arrangeres i regionen Nueva Ecija og landsbyen Bibiclat.
The mud people festival, som folk her betegner den som, er en årlig religiøs festival som finner sted den 24 Juni hvert år.
Etter historien og beretninger begynte denne tradisjonen etter en hendelse som fant sted her under den andre verdens krig, i 1944 da den filippinske øygruppen ble okkupert av japanske styrker.
Filippinsk gerilja hadde drept flere japanske soldater og den japanske hæren samlet alle menn i landsbyen for å bli henrettet som gjengjeldelse for drapet.
Bybefolkningen ba inderlig for å redde sin mannlige slektninger fra en sikker død. Da mennene ble ført til plazaen foran en skytegruppe rundt middagstid da solen var på topp og varmest, kom det plutselig et voldsomt regnskyll. Japanerne, som er et folk som tilbad solgudinnen og trodde at den keiserlige familien stammet fra henne, tolket det som et tegn på at planen deres ikke var i samsvar med himmelens vilje, og henrettelsene ble innstilt.
Folk frydet seg og kledde seg opp i bananblader og rullet rundt i gjørme. Den mirakuløse hendelsesforløpet forsterket hengivenheten til døperen Johannes.
.jpg)
Manila
Verdens tettest befolkede by.
.jpg)
.jpg)
Manila som er hovedstaden består av 16 store bydeler, hver med sin spesielle karakter. En av verdens største byer både når det gjelder befolkning og størrelse.
Metro Manila er en av de mest tettbefolkede regionene i verden. Byen er en enorm smeltedigel, og det tar tid å bli kjent med de ulike områdene.
Metro Manila er egentlig en samling av små byer som over tid har vokst sammen til den enorme metropolen vi kjenner i dag.
Noen av de mest betydningsfulle
bydelene i Manila:
Intramuros
Det finnes ikke noe naturlig "sentrum" i Metro Manila, selv om bydelen Intramuros ofte beskrives som det opprinnelige sentrum av byen.
Intramuros, også kjent som "The Walled City", er den eldste bydelen i Manila, kjent for sine historiske bygninger, kirker og festningsverk fra den spanske kolonitiden.
Ermita
Mange viktige regjeringskontorer og internasjonale ambassader er plassert i Ermita, noe som gjør bydelen til et administrativt sentrum.
Også en kulturell og kommersiell bydel med mange museer, universiteter og offentlige kontorer.
Malate
Malate er kjent for sitt pulserende natteliv, med et bredt utvalg av barer, klubber, og restauranter som tiltrekker både lokalbefolkningen og turister. Malate har mange hoteller som tilbyr overnatting for turister, inkludert luksushoteller.
Roxas Boulevard, denne kjente gaten langs Manila Bay er kjent for sine flotte solnedganger, promenader, og rekreasjonsområder.
Bydelen har et aktivt forretningsmiljø med mange butikker, kjøpesentre, og lokale markeder.
Malate er et mangfoldig område med en blanding av ulike kulturelle og sosiale grupper.
Binondo
Regnes som verdens eldste Chinatown og er kjent for sine restauranter og sitt livlige handelsmiljø. Dette området er et viktig kommersielt sentrum.
Binondo har vært et viktig handels- og forretningssenter i århundrer, etablert i 1594 av spanjolene som en bosetning for kinesiske innvandrere.
Med et stort antall butikker, markeder, og kjøpesentre som tilbyr alt fra kinesiske urter og medisiner til elektronikk og smykker.
Her finner du også all den "drit" av krimskrams en verden kan tilby deg.
Makati
Filippinenes finanssenter, hvor mange av landets største selskaper, banker og utenlandske ambassader holder til.
Makati er også kjent for sine luksuriøse kjøpesentre, hoteller, restauranter og natteliv.
Viktige steder i Makati inkluderer Ayala Center, et stort kommersielt område med kjøpesentre som Glorietta og Greenbelt, samt Makati Central Business District med sine skyskrapere og internasjonale selskaper.
Greenbelt er en riktig perle midt i Manila, med restauranter og shopping omgitt av tropiske små parker.
Ayala Triangle Gardens, en annen urban park i hjertet av Makati, er populær for avslapning og jogging.
Jeg liker personlig å tilbringe mesteparten av tiden min i Makati og spesiellt Greenbelt området, da det ikke er like bråkete,stressende og overfylt som de andre bydelene.
_edited.jpg)
Tondo
En av de mest befolkede bydelene i Manila, kjent for sitt fargerike samfunn og utfordringer knyttet til urban fattigdom. Jeg har besøkt Tondo flere ganger, og tilstandene i slumområdene er alltid sjokkerende.
.jpg)
Quezon City
Den største bydelen i Metro Manila både i areal og befolkning. Quezon City var hovedstaden i Filippinene fra 1948 til 1976. Trafikken her er enormt verre enn det høres ut, og hvis du planlegger å reise rundt i Quezon eller generelt i Metro Manila, må man alltid beregne mye ekstra tid enn tiltenkt, for å komme deg fram.
.jpg)
.jpg)
Malacañang-palasset er presidentens hjem og arbeidsplass er den offisielle residensen og hovedarbeidsplassen til presidenten i Republikken Filippinene.
Palasset ligger i distriktet San Miguel i Manila, langs Jose P. Laurel Street, selv om det ofte er assosiert med den nærliggende Mendiola Street.
Malacañang fungerer ofte som et metonym for presidenten, deres rådgivere, og presidentens kontor på Filippinene.